Temp-love

Forbannelsen fra filmmusikk-verdenen har kommet til tech.

“Temp-love” brukes om forkjærligheten regissører har til musikken man legger til, før komponisten har laget den ordentlige. Vibekodede proof-of-concepts gir noe av den samme utfordringen.

Kan vi lære noe av film-verdenen her, som kan hjelpe oss i møtet med temp-love?